Hva skyldes overvekt blant barn- og unge?

Samfunnet i dag stiller mindre krav til fysisk aktivitet i hverdagen hos barn og unge. Dette kan føre til helseproblemer både for individet og samfunnet. Jeg vil i disse innleggene ta for meg hvordan barn påvirkes oppigjennom oppveksten ved å trekke frem sosiologiske teorier. Dette fordi inaktivitet blir en større og større helseutfordring. Forskning viser at hver sjette tredjeklassing ble definert som overvektig i en undersøkelse gjort i 2012 (Hovengen & Hånes, 2013). Anbefalinger og livsstilsendringer er blitt mer og mer vanlig i dagens samfunn, og for å forebygge og redusere sykdommer anbefales det å være fysisk aktiv daglig. Norske anbefalinger sier at barn i Norge bør være daglige fysisk aktive i minst 60 minutter per dag. Fysisk aktivitet regelmessig er også vesentlig for normal vekst og utvikling (Helsenorge, 2012). Det viser seg at en kropp som ikke blir brukt fysisk blir svakere. I Europa regnes fysisk inaktivitet som en av de største årsakene til sykdom. Det er dokumentert at fysisk aktivitet har en betydelig effekt på en rekke sykdomstilstander, samtidig som det er med på å gjøre hverdagen lettere og øke livskvalitet (Torstein & Olsen, 2010).

Overvekt henger tett sammen med folks levevaner og livsstilsvalg. Sykdomsforebyggingen og det rehabiliterende arbeidet må rettes mot årsaken til de usunne vanene. Hovedformålet for forebyggende arbeid er å etablere sunne levevaner på et så tidlig tidspunkt som mulig i livet. Jo tidligere man blir vant til en viss atferd, jo mer sannsynlig er det for at denne atferden vil vare. For å få en bred forståelse av hvorfor noen lever usunt må vi se på omfanget av usunne levevaner. Forholdet til kjønn, alder og sosioøkonomisk status og atferd deretter er vesentlig. Det er høyere forekomst av overvekt og fedme knyttet til kosthold og fysisk aktivitet hos mennesker med lav utdanning og/eller inntekt. Lav sosioøkonomisk status er forbundet med lavere nivå av fysisk aktivitet og dårligere kosthold og livsstilsvaner generelt. Forskning viser at sosiale ulikheter representerer store folkehelseutfordringer i Norge. Forekomsten inkluderer også barn og unge i samfunnet. Foreldre og foresattes utdanningsnivå kan påvirke barnets oppvekst. Sosial ulikhet kan måles etter utdanning, inntekt og yrkesnivå. Forskning viser at jo høyere sosial status man har, jo bedre er helsen. Det viser seg at den sosiale ulikheten i helse i Norge, ikke minker men øker i det samfunnet (Mæland, 2010).

Det er spennende å se på hva som påvirker livsstil i et samfunnsperspektiv oppimot sosiologiske teorier. Sosiologi er viktig for å få en forståelse og helhet når det gjelder folkehelse og individers livsstilsvaner. Sosiologi er læren om mennesket, forholdet mellom individer, grupper og samfunnet (Timm & Andersen, 2010). Perspektiver som kan bidra til forståelse av folks helsevaner dreier seg om sosiokulturelle og fysiske årsaker. Et sosiokulturelt perspektiv er der levevaner formes og endres gjennom valg og samfunnsmessige prosesser som individet ikke har kontroll over. Teoriene kan bidra til og fremme, utfordre og utvide menneskers tanker og om hvordan verden henger sammen i forhold til for eksempel folkehelse og livsstilsykdommer (Wold & Samdal, 2012).

(Fortsettelse i Overvekt blant barn- og unge del 2.)

Recommended Posts