Sosiologiske begreper knyttet til helse hos barn

(Første del kan du lese på Overvekt blant barn- og unge del 1. )

Et sentralt begrep som jeg vil trekke frem er habitus. Habitus betyr “beskaffenhet” altså noe man ”skaffer seg”. Habitus forstås som tillært tankeatferd- eller smaksmønster. Disse mønstrene er resultatet av kulturell læring og tilegnelse av sosial struktur, gjennom individ- og gruppers erfaringer. Habitus er et begrep som benyttes for å analysere relasjoner mellom individers posisjon i det sosiale liv og deres egne valg. Habitus skaper felles muligheter og syn på omverden og egen selvforståelse, altså et hjelmiddel for å avgrense seg fra andre grupper. Habitus kan kort forklares som summen av det levende liv. Dette gjelder også ved bruk av konseptet med habitus. Bourdieu mener at habitus formes gjennom famile, skole og utdanning (Wilken, 2008). Dette defineres på bakgrunn av økonomisk, kulturell og sosial kapital (Wilken, 2008). Alle kapitalene har ulik makt, på ulike arenaer. Kapital er en målbar del av habitus. Her inngår materielle, kulturelle eller sosiale egenskaper. Kapital er vesentlig for å lykkes i en gitt gruppe/posisjon i samfunnet.Studier viser at sosiale forbindelser har betydning for indivers helse (Larsen, 2009). Kapital og felt henger tett sammen. Felt er et begrep som sier noe om sosiale arenaer hvor praksis utvikler seg. Feltet inneholder også de ulike kapitalformer, disse er avgjørende å inneha for å delta i det sosiale utførelsen som er innenfor hvert enkelt felt (Wilken, 2008).

Sosial klasse er en beskrivelse av hvordan et individ står i forhold til deres kapital og hvor man hører til i en sosial gruppe i samfunnet og dens hierarki. Dette vil si at individets habitus og kapital kan summeres som fastsatte sosiale posisjoner. Kvaliteter hos individet avgjør den sosiale posisjonen i en sosial gruppe (Wilken, 2008).

Alle mennesker går igjennom prosessen som kalles sosialisering. Her lærer vi oss normer, verdier, kunnskaper og ferdigheter som er vesentlige i det samfunnet man er en del av. Sosialisering er en læringsprosess som foregår livet ut. Alle mennesker og samfunn har en sosialiseringsprosess, men prosessen avhenger av kulturer og kan forandres over tid. Man skiller mellom to typer sosialisering. Primærsosialisering er det som skjer tidlig i livet. Dette er en grunnleggende prosess som gjør at individet går fra å være et biologisk vesen til å bli en del av samfunnet. Denne prosessen foregår ofte bland nære personer som foreldre i barndommen. Primærsosialiseringen er uformell og stortsett personlig (Berger & Luckmann, 1966). Sekundærsosialisering bygger på primærsosialiseringen. Det er det som skjer ”utenfor hjemmet”. Her innebærer det å lære seg spesifikke ferdigheter og kunnskaper som er viktige i forskjellige situasjoner i samfunnet som skole, utdanning og arbeidslivet. Sekundersosialiseringen er formell og mindre personlig en primærsosialiseringen, det er ofte klarere retningslinjer og mål (Berger & Luckmann, 1966).

(Les fortsettelsen i Overvekt blant barn- og unge del 3 (kommer 07.10.).

Recommended Posts