Oppvekst og familie spiller en rolle for barnas helse

(Første del kan du lese på Overvekt blant barn- og unge del 1. og del 2.)

Problemområdet jeg trekker frem er økning av overvekt blant barn og unge. Norge er velstandsutviklet land og økningen av overvektige de siste 20-30 årene skyldes forholdet knyttet til den samfunnsutviklingen vi har hatt. Forskning viser at barn og unge ikke er like aktive i hverdagslivet som før. I Europa topper Norge statistikken for stillesittende atferd for barn (Helsenorge, s.a). Forskning viser at hver sjette tredjeklassing ble definert som overvektig i en undersøkelse gjort i 2012 (Hovengen & Hånes, 2013).

I et samfunn vil det alltid være forskjeller på hvordan folk er oppbygd. Noen lagrer mer fett på kroppen enn andre. Disse faktorene er vesentlige i forhold til individets habitus og sosialiseringen. Habitus kan sees på som et mønster til handling på bestemte måter, som for eksempel hvor mottakelig man er til å endre sine spisevaner. Habitus kan også gi forskjellige handlinger og synspunkter, avhengig av den sosiale sammenhengen. Barn og unges habitus formes gjennom familie, skole og utdanning og er en prosess som varer livet ut, påvirkning fra andre kan forandre habitusen hos enkelt individer gjennom hele livet (Wilken, 2008).

Barn- og unges livsstilsvalg blir til i primærsosialiseringen hos den enkelte. Dette skjer tidlig i livet blant nære personer som foreldre, individet blir i denne prosessen en del av samfunnet. Forskning viser at overvektige barn har økt risiko for å utvikle overvekt og fedme i voksen alder og er størst dersom begge foreldrene er overvektige. Barnas foreldre og deres habitus påvirker naturlige barnets oppvekst og livsstil utifra foreldrenes tillærte habitus. Bourdieu forklarer at habitus er summen av det levende liv (Berger & Luckmann, 1966). Menneskers bevissthet er sosialt strukturert. Lærte holdninger og verdier er med på å skape visse tankemønster og kunnskap som et resultat av tillært habitus, med hensyn til bakgrunn og oppvekst. I følge Bourdieu er individets levevaner, som idretts interesse, spisevaner og drikkevaner et signal på hvilken sosial tilhørighet og plass man tilhører samfunnet (Wilken, 2008).

Habitus til barn- og unge kan derfor også knyttes opp i mot sekundersosialiseringen. Sekundersosialiseringen bygger på den primær sosialiseringen, men her skjer påvirkningen ”utenfor hjemmet”. Habitus påvirkes både av den primære- og den sekundære sosialiseringen. I sekundersosialiseringen er det klarere retningslinjer og mål. Det innebærer at den enkelte lærer seg spesifikke ferdigheter og kunnskaper som er viktige i forskjellige situasjoner i samfunnet. Arvelige forhold som overvekt er sentrale i en slik prosess som sekundersosialiseringen (Berger & Luckmann, 1966). Dersom usunt kosthold og generelle usunne levevaner er høyt preget i samfunnet man vokser opp i er sannsynligheten stor for at slike vaner vil påvirke fremtiden. Det sosiale anlegget man arver fra foreldre kan bli forsterket på andre felt, som for eksempel skole og fritid. De vennene man får og aktiviteter man velger å drive med, kan i stor grad bestemmes av den sosiale posisjonen familien man vokser opp i har. Det kan komme av at man velger venner og aktiviteter i forhold til hvilken posisjon man har i samfunnet, disse er allment akseptert og verdsatt i den gitte sosiale posisjonen man tilhører. Valgene her tar utgangspunkt i primærsosialisering hvor foreldrenes habitus er sentrale. Geografiske forskjeller i Norge kan også trekkes frem, dette vil ha en medvirkning på barnets valg og påvirkninger av livsstil. Her kan man skille mellom urbant miljø (byer) eller ruralt miljø (bygder/mindre steder). Antegninger sier at det er i barndommen forebyggingen av overvekt er viktigst i forhold til barnets fremtid. I tillegg til ubalanse mellom energiinntak og energiforbruk spiller gener og miljøfaktorer er stor rolle på livsstilsvalg (Berg & Mjaavatn, 2008).

(Les mer om dette i del 4.).

Recommended Posts