Hvor mye har sosial status å si på barns helse?

(De andre delene kan du lese på Overvekt blant barn- og unge del 1. ,del 2.del 3.)

Det sosiale livet et barn har er basert på den sosiale kapitalen i familien barnet er oppvokst i. Familiens posisjon i den sosiale strukturen gir ulik erfaring og et utgangspunkt for hvordan man stiller i ulike former av kapital. Både den tradisjonelle økonomiske kapitalen, i form av materiell velstand, og kulturell kapital som igjen preges ut ifra foreldres interesser og aktiviteter. Utdanning bygger på primærsosialiseringen og bidrar til å gjengi sosial ulikhet. Helsevaner kan derfor forstås som resultater av oppveksten i en familie som tilhører en gitt sosial posisjon i samfunnet. Kapitalene i et barns oppvekst har ulik betydning, på ulike felt i sosialiseringen. Kapital er en målbar del av habitus, med dette mener jeg at habitusen ”blir til” ut ifra foreldre/familiens sosiale, kulturelle og økonomiske kapital som alle er målbare. Materielle, kulturelle og sosiale egenskaper inngår altså her (Larsen, 2009). Den kulturelle kapital omhandler ”ikke-materielle” livsbetingelser som utdanning, familie og kunnskap, men kan også uttrykkes gjennom kroppslige materielle former. Høy økonomisk kapital med materielle livsbetingelser og livsstilsmuligheter, gir bedre utgangspunkt for bruk av kunnskap. Den kulturelle kapital er relatert til barnets disposisjoner og et utgangspunkt til valg av livsstil (Wilken, 2008). Studier viser at sosiale forbindelser har betydning for indivedets helse, derfor er sosial kapital en viktig faktor for barnets fremtid. Sosial kapital kan sees på som summen av de faktiske eller potensielle ressurser av andre forhold som medlemskap i en aktuell gruppe i samfunnet. Barns helse kan sees ut ifra foreldres inntekt, yrke og utdanning. Sosiale ulikheter er blitt et større problem i dagens samfunn. Viktige risikofaktorer for sykdom og død, som fysisk aktivitet, kostvaner og høy KMI er sosialt skjevt fordelt i Norge. Fordelingen har stor betydning for sosial ulikhet og livsstilsyksommer. Barn med foreldre med lav sosial status, kan derfor være høyere utsatt for dårlige livsstilsvaner og sosial kapital som kan føre til overvekt. Undersøkelser viser at sosial status og overvekt henger sammen. Barn av familier med lav sosial status har høyere forekomst av overvekt sammenlignet med de i høyere sosial status (Mæland, 2010).

Sosial klasse og sosial kapital henger tett sammen. Med dette mener jeg at utgangspunktet for sosial klasse, er den sosiale kapitalen som du er en del av. Overvektige barns sosiale klasse sees ofte i forhold til den sosiale posisjonen deres foreldre/familie arbeider seg opp i mot i innad i den sosiale gruppen man er en del av. Helsevaner kan forklares som en gjengivelsesprosess der foreldres helsevaner reproduseres hos barna ved at barna ”arver” foreldrenes vaner, og at oppvekstarenaer også støtter opp mot disse ”arvelige vanene. Det vil si at det ofte er sosiale og kulturelle faktorer som former helsevaner hos barn (Wold & Samdal, 2012). Klassefordelingen i samfunnet kan forklares gjennom fordelingen av arbeidsfordelinger, ikke nødvendigvis forklarer hvilken klasse man er en del av. Det å være et overvektig barn kan forklare noe om hvem du er og hvem du har ”arvet” dine vaner og adferd fra, det symboliserer også hvor viktig det er med en aktiv tillært livsstil (Hovengen & Hånes, 2013).

(Les siste del: Overvekt blant barn- og unge del 5.)

Recommended Posts